KI for tale til sammendrag

Nasjonal helse- og samhandlingsplan for 2024-2027 understreker at kunstig intelligens vil kunne spille en viktig rolle i den bærekraftige utviklingen av vår felles helsetjeneste. Det forventes at kunstig intelligens og annen personellbesparende teknologi kan bidra til å opprettholde kvaliteten i tjenesten i årene framover og samtidig redusere ventetidene.

En implementering av KI for journaldokumentasjon bør skje stegvis, med økende grad av kompleksitet og funksjonalitet. Dette innebærer å starte med enkle løsninger som tale til sammendrag, og gradvis mer avanserte funksjoner som kontekstuelle søk, diagnosekoding og agenter som utfører konkrete oppgaver på vegne av klinikeren på tvers av ulike fagsystem. Det er identifisert reduksjon i den administrative belastningen for den enkelte kliniker og en forbedring i nøyaktighet og kvalitet i journalnotater. 

Prosjektet skal sammen med leverandørene, tilgjengeliggjøre teknologien for helseforetakene i regionen. De første kliniske ressursene vil ta løsningene i bruk sensommeren 2026.

Bruk av kunstig intelligens innenfor journaldokumentasjon skal effektivisere kliniske prosesser, redusere tidsbruk på journalarbeid og forbedre koordinering og deling av pasientinformasjon. Teknologien kan også bidra til å redusere administrasjonstid, øke kvaliteten på journalnotatet og frigjøre mer tid til pasientomsorg. 

Med tale til sammendrag kan klinikere ta opp samtaler, pause og gjenoppta samtaler, og til slutt oppsummere et strukturert notat til pasientjournalen.

Det er store forventninger til at teknologien kan være med å effektivisere dokumentasjonsarbeidet i pasientbehandlingen samt redusere tidsbruk og administrativ belasting for helsepersonell.

Innledningsvis er det viktig å understreke at bruk av kunstig intelligens for tale til sammendrag har potensial til å gi betydelige fordeler for både klinikere, pasienter og helsetjenesten som helhet.

• Redusert slitasje og utbrenthet blant klinikere, med indikasjoner på positiv påvirkning
• Mulighet for økt kvalitet på journalnotater og mer nøyaktig dokumentasjon
• Blandede tilbakemeldinger knyttet til spart tid, klinisk erfaring og arbeidstid på kveldstid
• Redusert kognitiv belastning for helsepersonell
• Forbedret pasientopplevelse gjennom mer effektiv dokumentasjon
• Blandede erfaringer når det gjelder økonomiske effekter og antall pasientkonsultasjoner
• Foreløpig for tidlig å konkludere med virkning på nøyaktighet i koding

Prosjektet vil sammen med helseforetakene benytte tidligfasen i bruk av løsningene til å gjennomføre nullpunktmålinger og bygge erfaring i bruk av løsningene til å definere gevinster med omforent gevinstrealiseringsplan.

Kontrakter med de fire leverandørene ble signert i mai 2026. Etableringen av de fire løsningene vil gjennomføres i to faser.

I etableringsfasen implementeres løsningene i Helse Sør-Øst sin infrastruktur. I dette inngår opplæring, test og strukturert oppstart sammen med utvalgte superbrukere fra fagmiljøene.

Fase 1: Medbric og Omilon med oppstart våren 2026.

Fase 2: VIDD og DIPS med oppstart høsten 2026.